Heia : )
Kom over tentamensoppgaven min fra i fjord, i ei skuffe på rommet, om tenkte at det skader vell ikke å dele den med dere? Fikk 5 på den, ingeting å skamme seg over.
Uflaks
Klokken var over elleve på kvelden den 18. mai, og det var bare noen få timer til flyet skulle gå. Jeg hadde pakket kofferten min tre ganger, så jeg var sikker på at alt var med.
Klassen skulle på klassetur. Vi hadde spart penger i over tre år, så nå gikk turen til Mallorca. Vi hadde hele tiden ønsket å dra dit, så alle hadde stått på for å tjene pengene vi trengte. Vi hadde plukket søppel, solgt kaker og lodd, hatt kafé og alle andre ting, for å få nok penger.
I Spania skulle vi ligge på hotell, for å få en ekstra følelse av luksus etter alt strevet.
Jeg satt på sengen, ventet på at klokken skulle slå ett, så vi kunne kjøre til flyplassen.
Timene gikk sakte, men til slutt var de der; den korte viseren på klokka sto rett mot ett-tallet, mens den lange viseren sto over tolv-tallet.
I bilen var temperaturen ualminnelig kald til at vi var i midten av mai. Jeg ville veddet på at det ikke var over 7 grader, men om jeg tok feil hadde jeg jo ingen penger på Mallorca. Jeg fikk en gufsen følelse i meg. Den gikk som - jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det - et kaldt, men på samme tid oppvarmende lyg gjennom kroppen.
Lyden jeg laget på de 25 minuttene med kjøretur var tenner som gikk mot hverandre. Hvis noen så på meg, ville de forstå hvorfor, jeg hadde klær som var bra å ha i varme Spania. Tennene som "gikk" var en fin lyd når jeg bare ville sitte å tenke. Det gikk tusen tanker gjennom hodet mitt, men jeg fokuserte på en av de, nemlig alle de lave klesprisene.
Bilen stanset, og jeg skvatt til der jeg satt og bare drømte meg bort i tankene mine. Vi sto utenfor flyplassen, ett hvitt bygg, med fargerike fly som dekorasjon.
Jeg gikk ut av bilen, tok ut kofferten og skalv i nattekulden hele veien inn til innsiden av det egentlig ganske fine bygget. Med en gang jeg åpnet døren, slo varmen mot meg, noe som føltes godt.
Jeg kunne ikke se noen kjente, hvis jeg ikke så på tante da, men hun jobbet her. Jeg gikk bort til henne og spurte hvor alle var. Hun svarte med å spørre om jeg mente en gjeng ungdommer på min alder. Da jeg sa ja, fikk hun et litt forskrekket uttrykk i ansiktet.
Det samme ble jeg når hun sa at flyet skulle ta av halv 2, ikke to som jeg trodde. Jeg så på klokken, fem på halv.
Jeg ga henne kofferten min og sa at hun måtte kontakte pilotene for å si at jeg kom snart.
Hun la på nesten med en gang, for så å si "too late" i en altfor lystig tone.
En av pilotene ringte henne straks opp, noe som ga meg håpet tilbake. Hun satt på høytaler på telefonen, og en skurrette stemme sa "vi har tatt av, så om det gjelder Tora Shellsfjord kommer hun ikke med dette flyet. Neste fly til Mallorca går litt før klokken ni i dag. Ta av et sete til henne der, og ellers er alt som det skal".
Jaja, det var jo bedre å komme litt over sju timer etter de andre, enn ikke å komme i det hele tatt. Tante sa at jeg kunne vente på fellesrommet deres, hvor det var både sofa, tv, mat og drikke.
Der inne gikk timene enda saktere enn hjemme, så sakte at jeg sovnet.
Da jeg våknet etter fire timer, forstod jeg at jeg hadde vært trøtt. Det var en time til flyet skulle gå, så jeg sa til tante at hun kunne "sende" kofferten på flyet.
Jeg satt meg ned i et sete på flyet, og slappet av. Det var deilig, og da flyet tok av, hadde jeg ei hel rad til tre personer for meg selv. Jeg la meg utover setene og så på filmen de sendte.
på flyet gikk tiden fort, så fort at når vi landet trodde jeg at det var et stopp halvveis på turen.
Alle andre gikk ut av flyet, så da fulgte jeg etter. Utenfor sto mora til bestevenninna mi og ventet på meg.
Temperaturen var fortryllende og deilig, fem ganger bedre enn hjemme når det var sommer.
Vi fikk tak i en taxi, som for øvrig hadde en veldig pratsom og hyggelig sjåfør.
Turen til hotellet gikk helt fint. Jeg tror det var lurt at sjåføren pratet så mye, ellers ville nok ikke jeg og Karin, soma til bestevenninna mi heter, kommet i gang med noen samtale.
Vanligvis pleier hun å tulle mye, men på kjøreturen virket hun helt utslitt. Når alle tre snakket sammen, måtte vi snakke engelsk, noe som faktisk gikk helt fint.
Karin fortalte hvordan flyturen deres hadde vært, og at alle var helt utslitte og lå å sov. Hun sa hun håpet jeg var våken og uthvilt, for nå var klokken halv 12, og litt over tolv skulle vi på et marked. Joda, det skulle gå fint sa jeg, mens jeg var glad for å ha sovet på flyplassen.
På hotellet begynte vennene mine å våkne. Hotellet var nydelig, og jeg gledet meg til å bli her ei uke. Jeg visste ikke hvilket rom jeg skulle ligge på, så jeg spurte Karin. Jeg ble kjempeskuffet over svaret. Jeg skulle ligge på samme rom som de tre upopulære i klassen!
Etter en lang diskusjon med Karin, sa hun at jeg kunne finne en til å ha med på rommet. Jeg gikk rett bort til Andrea, bestevenninna mi, og selv om hun ikke ville ligge på rom med de tre andre gikk hun med på det, for
min del.
På markedet solgte de dy, godter, klær og alt mulig annet, kjempebillig. Det var koselig, og fem nye plagg gikk ned i kofferten på hotellet.
Den ganske lange bussturen hadde gjort meg dårlig, så fritimene fram til klokken seks gikk med på avslappning.
Klokken ble seks, og klassen skulle ut å spise. Jeg var ikke god i magen enda, men ble med, jeg var jo litt sulten.
Maten smakte ikke godt, enda det var livretten min, kylling og ris!
På tur tilbake spurte noen damer om jeg ville ha små fletter i håret, og både jeg og Andrea takket ja. Det var kjempebillig.
Tilbake på rommet la jeg meg, enda det skulle være disko nå.
Magen gjorde vondt, og kvalmen kom oppover halsen. Jeg prøvde å slappe av, så jeg sovnet kjempefort. Venninna mi hadde sittet ved siden av meg helt til jeg sovnet, så la hun ser for å lese etterpå. Egentlig hadde Andrea gledet seg kjempemye til diskoen, men hun ville ikke gå uten meg.
Klokken var ni, og jeg kunne ikke bli mere uthvilt. Jeg tok på en fin sommerkjole, og den normale dosen sminke, før jeg satt meg i fellesrommet på hotellet og så i moteblader.
Når Karin kom ned kjente jeg det. Magen var langt fra god enda.
Jeg sprang til toalettet, og gjorde det man vanligvis gjør når kvalmen er i halsen, og plutselig kommer deler av den ut av munnen. Jeg kastet opp.
Jeg ble sur på meg selv, tenk å bli syk på turen som har vært planlagt i flere år !
Jeg ringte mamma etter en frokost som bestod av fire salte kjeks.
Hun syntes så synd i meg at hun bestilte en flybillett hjem. Jaja, jeg ville vel bare ødelagt for de andre om jeg ble lengre.
Tilbake på rommet når de andre skulle bytte til badetøy, pakket jeg kofferten. Andrea ble kjempelei seg da hun så det, men hun måtte love meg å ha det artig likevel.
Hannah, en frivillig lærer som var med på turen, kjørte meg til flyplassen.
Da jeg kom til flyplassen, tok mamma godt imot meg, og vi dro hjem. Jeg ble ikke frisk på noen uker, men da klassen kom tilbake fikk Andrea lov til å komme og fortelle meg alt.
Selv om det at jeg ikke fikk være med på hele turen var trist, gikk det greit siden jeg har verdens beste venninne. Hun hadde også kjøp en kjempefin gave til meg.
Slutt
Sånn, første historien jeg poster. Når jeg leste gjennom den så jeg
kjempemasse jeg ville forandre, var ting jeg hadde skrevet feil og slikt, men bestemte meg for å la det stå. Utenom to kjempefeil, de er rettet nå.
Alle bildene er fra weheartit.com
-Hva synes dere om historien ? : )
Julie♥
